Fantastisk litteratur med innslag av krim

Me har hatt ein god del om fantastisk litteratur på skulen.  denne førelesninga snakka vi om den generelle dela av dette og fantastisk litteratur knytt opp mot Lars Mæhles ”Landet under isen”, ei ungdomsbok me har lest i haust.

Innanfor fantastisk litteratur har me mange ulike sjangrar, men likt for dei alle er at dei inneheld momenta som er som på ulikt vis bryt med det sannsynlege.

Fordi det er så mange sjangrar skilder me dei i to ulike kategoriar. Den første kategorien er der me får innblikk i ein anna verd. Enten ved at hovudpersonen drar til ei anna verd eller at heile handlinga er i ei fantastisk og urealistisk verd.  Eg vil si at ungdomsboka me har lest høyrer inn i denne kategorien.

Kategori nummer to går ut på at det fantastiske og urealistiske kjem inn i vår verd. Dette kan være innslag som snakkande dyr, magi eller andre ekstra ordinære emnar. Me kan også plassere denne ungdomsboka her, med tanke på at dette omhandlar to ulike verdar som lev side om side. De urealistiske trekker også inn i vår normale verd.

Me kan spørje oss sjølv om kvifor vi lesar fantastisk litteratur og grunnene kan være mange.  At ei bok er skrevet med ei fantastisk tilnærming gjer at lesaren kan distansere seg sjølv frå eit alvorleg tema og forfattaren maskerer det heile, men likevel er den største grunnen til at me les fantastisk litteratur for underhaldninga si skyld.

” I barnelitteraturen bruker ein ofte fantastiske element der ein skildrar problem eller konfliktar som kan tenkjast å kome barnet for nær eller som er for kompliserte til å behandlast i eit realistisk formspråk.” (Mjør 2006: 112)

Når det gjeld tematikken i boka me leste så er dette mykje. Tema er blant anna kjærleik, det gode mot det vonde, religion, fred i verda og identitet. Slik som Mjør si i boka si om å skriv fantastisk for å distansere seg frå vanskelige problem ser ikkje eg så mykje av i denne boka, men om tema religion kan dette til dels stemme.

Sjølve boka handlar om Leo Rubin som bur i Smalvik. Her skjer det mykje rart og boka opnes med eit mord, eller rettare sagt fire. I den forbindelse kjem etterforskar Magne Jørstad inn i bilete. Me følgjer Leo og Magne sin historie kvar for seg og etter kvart skjønner me at me skal inn ei anna verd, nemleg landet under isen, for å få dei svara me treng.

Etterforskinga i boka gjer at boka kan helle litt over mot kriminal litteratur. Så vår førelesar for denne timen ga oss et lite innblikk i kriminal litteraturens verd. Me fekk vite at romanen ”Landet under isen” bygger på mykje av den same strukturen som i krim. Me får fyrst ein presentasjon av aktørane, så kjem den spennande etterforskinga og til slutt faller alle brikka på plass.

Vidare fikk me vite at det går eit sterkt skilje mellom britisk krim og amerikansk krim. I den britiske kriminal litteraturen skjer mordet i starten av handlinga, boka har eit så kalla ”tenke plott” og har inneheld lite action. I den amerikanske kriminal litteraturen inneheld meir vald, fleire mord undervegs i handlinga og mykje action.

Viktig å hugse på er også at det er mange under sjangrar i kriminal litteraturen.

·         Detektiv forteljing

·         Hardkokt krim

·         Roman noir/ krim noir

·         Politi roman

·         Thriller

Eg må si at vi har hatt mykje om dette tema, men eg fekk også mykje nytt ut i frå førelesninga. Dette gjorde meg også meir nysgjerrig på kriminal litteraturen og eg håpe at me kan ha noko mei om dette emnet.

Kjeldeliste :

Mjør, Ingeborg, Birkelang, Tone og Risa, Gunnar (2006): Barnelitteratur- sjagarar og teksttypar. J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo, 2 utgåve, 3 opplag (2009).

Mæhle, Lars (2009): Landet under isen. Det Norske samlaget, Oslo, 2 utgåva

Munnleg ferdigheit og retorikk i skulen

Retorikk er noe som i utgangpunktet er basert på munnlege framlegg og talar, men i denne førelesninga gikk vi nærmare inn på korleis me kan bruke dette til skriftlege tekstar og arbeidskrava me skriv.

Eg synast sjølv at retorikk er veldig interessant. Og trudde sjølv at eg visste akkurat kva dette gjekk ut på. Eg hadde hatt mykje  om dette emne på vidaregåande og trudde eg hadde oversikt over omgrep. Dette viste seg og ikkje være heilt riktig. Det fantes mange fleire omgrep som ikkje kom opp i undervisninga på vidaregåande.  

I utgangspunktet kom retorikken fram for første gang 583år f.kr. Den store retorikkaren me snakka om er derimot Aristoteles som kom fram med sine teoriar  ca 330år f.kr. naturleg nok snakkar ikkje han om korleis ein kunne bruke retoriske tenkjemåtar om samansette tekstar på internett, da dette var veldig lenge før me fekk tilgongen til det store world-wide-web konseptet.

Noe me gjekk grundig igjennom denne førelesninga var kvifor me skal bruke retorikk, og korleis me kan bruke det.  Det viste seg i løpet av gjennomgongen at me som lærar i norskfaget kan bruke dette mykje meir enn eg hadde trudd.  I den daglegdagse situasjonen vår bruker me mykje tid på å snakk framfor andre menneska og vi må tenkje på mange av tema innanfor retorikk.

Me kan bruke retorikken for å :

·         Bli ein betre talar sjølv.

·         Laga betre talar

·         Ha betre føreleningar som lærar.

Vidare snakka me om kva som er forskjellane mellom munnleg språk og skriftleg språk.

Munnleg språk:	Skriftleg språk:
Uformelt	Formelt
Ikkje bare ord men også kroppsspråk	Bare gjennom ord
Forståing, lettare	Bare ein sjanse til å få fram bodskapen
dynamisk	Statisk
spontant	Forberedt/ planlagt
Primærspråk	Sekundært (lingvistisk)
Dialogisk	Monologisk

Utover i førelesninga gjekk me igjennom mange ulike omgrep innanfor retorikken.  Me lærte blant anna dei tre hovudkategoriane som ein bør tenkje på når det skal framleggas noko munnleg.

Ethos:
Skal du tru på saka må du tru på talaren. Talarens karakter gjør han truverdig. Ethos omhandlar korleis talaren behaga publikum/ tilhørerande. Korleis skapar talaren truverdigskap.

Pathos:
Pathos er noe ein blir utsette for. Talaren vekkar kjensle i tilhørarane. Dette kan være kjensle som medkjensle,  kjærleik, sorg og sinne. Korleis beveger talaren tilhørarane sine ?

Logos:
Talaren opplyser og undervisar sin tilhørar. Talaren tar i skule (i positiv forstand) sin tilhørar. Korleis skapar talaren kunnskapsforståing, opplysning og kunnskap?

Etter å ha vært igjennom disse omgrepa kikka me på ein tale haldt av Jens Stoltenberg til heile sitt parti på første mai. Her skulle me kikke etter korleis han brukte retorikken til å formidle sitt bodskap. Me fann ut at han ved denne anledninga var full på talarstolen og han skapte ikkje mykje truverdigskap som statsminister ved å halde denne tala. Eg hadde ikkje sett denne tala før og fikk meg ein god latter. Da eg reflekterar over denne øvinga nå så tenkjer eg eigentleg at dette hadde vært morosamt å brukt med mine framtidige elevar i ungdomsskulen.

Vidare i førelesninga lærte me om retorikkens fem fasar. Dette var ukjent stoff for meg og eg hadde stort læringsutbytte av dette.

Fase:	Beskriving:
1.       Invento	Her utforskar talaren emnet og finn nyttig informasjon (kjelder) til sitt tema. Kjelde= Topos
2.       Disposito	Talaren ordnar stoffet, altså lage ein disposisjon. Her bestemmer talaren korleis han vil ordne stoffet inn under innleiing, hovuddel og avslutning.
3.       Elocutio	Talaren gjennomarbeidar den språklege utforminga for å kunne skape truverd. Hensiktsmessig, formulerer seg korrekt, klaring og rørande språk.
4.       Memoria	Sjølve talen innprentast og memoreras
5.       Actio	Sjølve framføringa. Sørgje for å ha eit tydelig og poengtert kroppspråk.

 

Me lærte også to omgrep til eg synast det er viktig å få med meg til seinare bruk.

·         Aptum: Kva sømmer seg i ulike situasjonar? Det er veldig viktig å huske på kva for ting ein kan bruke i ulike sosiale samanhengar og i ulike kulturar.

·         Kairos: finn det rette augeblikket å si noe. Situasjonsfornemming.

I dag har vi hatt om sakprosa i skolen. Jeg oppdaget fort at jeg trengte en liten oppfriskning i sakprosa sjangere. Da vi fikk en diskusjonsoppgave, der vi skulle dele med sidemannen ulike sjangere, sto det helt stille for meg. Etter en stund kom vi frem til en del i plenum i klassen.

• Artikkel
• Rapport
• Intervju
• Reportasje
• Anmeldelse
• Kåseri
• Essay
• Brev
• Fagbøker
• Lærebøker
• Søknad
• Reklame
• Tale

Definisjon av sakprosatekster: All litteratur som ikke er skjønnlitterær.  Har fravær av det poetiske og hovedvekten ligger på innholdet i teksten. Sakprosaforfattere skjuler sine kunstgrep i teksten for å skape en illusjon av klarhet, faktiskhet og sannhet. Mange definisjoner legger vekt på tekst og virkelighet.

På slutten av denne forelesningen fikk vi noen tips til hvordan vi kunne jobbe men sakprosa ute i skolen med våre fremtidige elever. Jeg likte dette veldig godt. Det er faktisk noe av det beste jeg vet, å kunne få konkrete ting en kan gjøre i timen.

Ut av dette kom det en oppgave der vi skulle ta et utdrag fra den skjønnlitterære boken ”kurt blir grusom” og gjøre dette om til en nyhetsartikkel. Jeg fant virkelig entusiasmen sammen med sidemannen og sammen laget vi en het reportasje.

Truckfører ble helt!

Truckføreren Kurt var på rett sted til rett tid.   

Mandag ettermiddag ble Kurt en stor helt,               

 da han redder en søvngjenger på kaia.

 

 

Kurt kom tilfeldig over matrosen Georg på kaia

under en av sine daglige spaserturer etter jobb,

 og da matrosen gikk i søvne rett ut i det kalde

 vannet hoppet Kurt raskt etter.  

 

Redningen

Georg ble dratt opp av vannet etter noen minutter med intens kamp mot bølgene.

 Matrosen hadde allerede svelget mye vann og Kurt jobbet heftig for å redde han ut av dødens klør.

 

Belønning

Georg var meget takknemlig for kurts heltemodige aksjon og følte det var på plass med en kraftig belønning, da dette var en tradisjon i hans familie. Etter at Georg hadde sett døden i hvitøyet overrakte han Kurt en meget sjelden edelsten fra fjellene i Sør-Afrika. ’

Forklaringen

Matrosen Georg hadde sovnet på kaia etter å ha gått av skipet som kom direkte fra Sør-Afrika. Etter en rekke netter uten søvn, sovnet han momentant. Det var kun heltemot og flaks som reddet han.

Språkkontakt og etnolekter

Vi har hatt om hvordan nye språk oppstår vedd hjelp av språkkontakt. Dette synes jeg virkelig var et meget interessant tema. Dette fikk meg til å begynne å undres om hvordan andre språk i verden har utviklet seg gjennom tidene.

Foreleseren i dag startet timen med et eksempel fra virkeligheten om hvordan forminen av et nytt språk skjer da ulike mennesker med ulikt språk trenger å kommunisere, av varierende årsaker. Årsakene kan være at disse to ulike menneskene skal leve side om side med hverandre og trenger et fellesspråk eller rett og slett grunnet handel.

Jeg trodde virkelig at dette skulle bli en veldig tørr og kjedelig økt, men foreleseren vekket virkelig interessen min og jeg endte opp med fire fulle a4 sider med notater. Enda skulle jeg gjerne visst mer! :D

Vi lærte blant annet om et språk som heter Pidgin språk. Dette baseres på et enkelt språk med lite ordforråd slik at mennesker med ulik bakgrunn kan forstå hverandre i gitte situasjoner. Språket er gjerne en blanding mellom europeisk språk og flere lokale språk fra området.  Dette språket forekommer oftest i afrikanske land og på stillehavsøyene.

I samhold med dette lærte jeg også to nye begreper for å skjønne hvordan et pidginspråk var bygget opp. Språket er satt sammen av et superstratspråk (europeisk) som gjerne står for ordforrådet og et substratspråk (lokalt språk) som står for de grammatiske trekkene.

Videre i forelesningen lærte vi også en rekke ulike begreper som jeg vil notere meg til senere husk og bruk.

Begrepsbank:

·         Varieteter: en samling språktrekk som på en eller annen måte hører sammen å gjør at vi kan skille disse ut som en enhet.

·         Etnolekt: lik varietet, men språket går i arn fra generasjon til generasjon. Kan ha innlærer trekk.

·         Crossing: en språklig varietet der menneskene tar i bruk et språk som ikke tilhører dem. Krysser en språklig sosial grense. Inneholder ofte lånord.

·         Multietnolekt: vi kan kalle ”kebabnorsk” for en slik språktype. Dette kan vi også se trekk av i andre skandinaviske land. ( Rinkeby svenska, perjer dansk, rosengårds svenska)

• Kebabnorsk: oppsto i 1995 i en masteroppgave. Mest utbredt blant ungdommer

Adaptasjon, en omgjøring fra et medium til et annet

Det finnes mange typer adaptasjon. Den mest vanlige er fra boksider til filmlerret.

Andre former for adaptasjon:

·         Bok – Film

·         Film- Teater

·         Dataspill – Teater

·         Bok – Dataspill

·         Film- Dataspill

Vi har mange kjente Norske adaptasjoner og vi fikk en liste. Dette kan jeg senere bruke når jeg skal lære mine elever om adaptasjon. Derfor vil jeg gjerne skrive den inn:

·         Hamsund: sult

·         Ibsen: Et dukke hjem

·         Vesaas: Fuglane

·         Vesaas: Is-slottet

·         Saabye Christiansen: Hermann

·         Saabye Christiansen: Missunnelige frisør

·         Ambjørnsen: Døden på Oslo s

·         Ambjørnsen: Den siste revejakta

·         Hagerup: Markus og Diana

·         Michelet: Orions belte

·         Gaarder: Sofies verden

·         Staalesen: Varg veum

·         Nesbø: hodejegerne

·         Loe: Tatt av kvinnen

Andre :

·         Pitbull Terje

·         Larsson: Millennium triologien

·         Meyer: Twilight

·         Rowling: Harry Potter

·         Shakespeare: Romeo og Julie

Vi har tre ulike adaptasjonsstrategier basert på Jakob Lothe fra 1994:

·         Fidelity – troskap:

Transformasjon. Regissøren prøver å være trofast mot det litterære forelegget.
( Eks: Narnia og Stieg Larsson)

·         Borrowing – ”lån”:

Modernisering eller re-aktualisering av en historie. Der regissøren bruker materiaalet, formen eller ideen til en kjent og viktig tekst. Altså er teksten fritt basert på et verk.
(eks. Mørkets hjerte- akopalypse nå, Robin Hood)

·         Intersection- skjæringspunkt:

Tematiserer møte mellom teksten og filmen. To kulturer og to medier. Filmen avskjærer teksten mer enn den assimilerer den. Et skjæringspunkt.
( Eks: Evan Almighty, Notthing hill)

Videre kikket vi på ulike virkemidler innenfor fil og bok. Dette er den mest vanlige adaptasjonen og  det var derfor naturlig at vi kikket nærmere på disse to mediene.

Bok:

·         Dialoger

·         Monologer

·         Karakterbeskrivelse

·         Forteller posisjon

·         Komposisjon

Film:

·         Lyd

·         Lys

·         Bildet – innstilling, scene

·         Klipping

·         Kamera vinkling

·         Dramaturgi- struktur

Adaptasjon er et meget interessant tema jeg gjerne skulle kikket nøyere på og hatt mer faglitteratur om. Er det noen som har noen forslag til videre litteratur?

Vurdering i norskfaget - muntlig og skriftlig.

Vi har lært om vurdering i norskfaget. Dette er et tema vi har kikket ganske nøye på i alle fagene vi har igjennom høsten.

Hovedpunktene som en bør tenke på når en kommer ut som lærer og selv skal vurdere dine elever er i hovedsak at alle lærere vurderer ulikt, nyutdannede lærere er strengere enn andre lærere og ikke minst fokus på hva elevene trenger av vurdering for å kunne komme seg det ene skrittet videre på karakterskalaen.

Vi har lært om begreper som:

·         Vurdering for læring (kjent av Trude Slemmens bok – ” Vurdering for læring i klasserommet”)

·         Vurdering av læring

·         Vurdering som læring

 Videre lærte vi at det er to ulike kategorier av vurdering. Formativ og summativ vurdering.

Formativ vurdering handler om den vurderingen vi gir til elevene underveis i løpet av året.  Dette kan være kapitelprøver, prosessorientert skriving og presentasjoner av ulike temaer. Dette er det som kalles vurdering for læring.

Summativ vurdering er sluttvurdering enten ved form av standpunktkarakter i faget eller eksamenskarakter. Dette er det som kalles vurdering av læring.

Når det gjelder summativ vurdering som i en standpunktkarakter skal vi som norsklærere gi ut tre standpunktkarakterer til hver elev. En muntlig, en skriftlig og en i sidemål. Dette gir oss et press til å ha mange ulike vurderinger av elevene igjennom hele året for å få bygget opp et grunnlag til å gi de en karakter som passer til deres samlede kompetanse igjennom året.

Noe som beroliget meg en hel del er ay vi alltid har lovverket å støtte oss til da vi vurderer elever.

·         Opplæringslova

·         Forskrift til opplæringslova

·         Prinsipper for opplæringen

·         Læreplanene, både generell del og fagspesifikk del.

For å få elevene dine til å få mest mulig ut av vurderingen så har jeg inntrykket av at det å jobbe nøye med kompetansemålene fra lærerplanen å gjøre de forståelig for elevene er viktig. De skal vite hva de må gjøre for å få en bedre karakter eller generelt å forbedre deres eget arbeid.

Elevene bør også få gode tilbakemeldinger fra deg som lærer som først fokuserer på det positive i deres arbeid/ tekst også kommer med noen pekepinner til hva de kan gjøre for å forbedre karakteren sin. Det er viktig å huske på at vi ikke skal drukne eleven med for mye tilbakemelding heller, altså er det lurt å finne en gylden middelvei.

Vi vet også et det er viktig å skille mellom vurdering av skriftlighet og vurdering av muntlighet. Vi har mange ulike vurderingsmåter og enkelte egner seg bedre til muntlighet og andre til skriftlighet.

Lærervudering:

·         Samtaler

·         Prøver

·         Muntlige fremføringer

·         Oppgaver

Egenvurdering:

·         Bruke læringsstrategier

·         Vurderingsskjemaer

·         Læringslogg (fagblogg)

·         Respons

Kameratvurdering:

·         Samtale

·         Respons

Tilslutt vil jeg poengtere noe jeg har merket meg gjennom dette temaet om vurdering. Elevene lærer sjelden noe av en tilbakemelding på avsluttet arbeid. Skal elevene ha noe utbytte bør de få jobbe videre med sin tekst eller oppgave etter de har fått en veiledende tilbakemelding.

Ungdomslitteratur

I dag har vi hatt om ungdomslitteratur, med spissielt fokus på Bjørn Sortland.

Vi har reflektert litt rundt omkring hans forfatterskap og kikket nærmere på hans egen nettside.  Ut i fra dette får vi intrykket av at han fremstår som selvsentrert gjennom det han skriver og at hans måte er den riktige å skrive på. Dette ser vi på hans hjemmeside hvor han skriver en omfattende liste over ting en må huske på når en skal skrive ungdomslitteratur. Han gir også inntrykket av å selv følge disse punktene når han skriver sine bøker for ungdom.

Utover dette tar han også inn sine interesser i bøkene sine. Dette er ting som kunst, teologistudenter, spørsmålet om død og andre eksistensielle problemer. dette kan henge sammen med at han selv er en meget religiøs person.

Innunder disse punktene får vi et inntrykk av at han også rakker ned på enkelte andre forfattere, særlig de som serverer hanldingen på sølvfat og ikke legger noe mellom linjene. Selv så synes vi at dette er litt motstridene da han selv gjør dette i sin bok "Alle har eit sultent hjerte".

http://www.bjornsortland.no



Undervisningsopplegg om "Natt på frogner badet" av Terje Henmo:

Vi tar utgangpunkt i at alle elevene har lest boken på egenhånd i forkant.

Som oppstart til timen vil vi ha en gruppesamtale der vi tar opp bokens tema og motiv. Særlig da boken handler om usikkerhet og mobbing.  Vi bruker ca 15 minutter til dette.

Vi vil så gå videre med å dele elevene inn i grupper der de skal utføre et så kalt "freeze picture" av en utvalgt scene fra boken. De øver godt igjennom dette før de senere fremviser den for resten av klassen, som da skal gjette hvilken situasjon dette er. På denne måten får elevene repetert boken på en morsom og engasjerende måte.  Vi beregner ca 30 minutter til dette.

Til videre arbeid hjemme får elevene i oppgave å skrive en alternativ slutt på boka.


Dette er Christina og Alexandra sine refleksjoner om Bjørn Sortlands forfatterskap og et forslag til hvordan en kan jobbe med en ungdomsroman i klasserommet.

Norsk som andrespråk

Denne uken har vi lært om Norsk som andrespråk! :)
Temaet var veldig nyttig å få en innsikt i da jeg selv merket at dette var en utfordring i forrige praksisperide.

Jeg har denne uken lært mye nyttig om hvordan en kan se på dete som en stor fordel for samfunnet, i stedet for den instillingen jeg har merket rudt om blandt befolkningen. Tenk en så stor ressurs det er å kunne mange språk! :)
Vi ser gjerne positiv på mennesker som kan snakke Engelsk, Tysk, Spansk og Norsk, som et eksempel. Derimot er instillingen ganske annerledes hvis et menneske kan Somali, Engelsk og Norsk (Mangel perspektiv).

Jeg merket i undervisningen denne uken at jeg ble veldig nyskjerrig på opplegget innen for GNO (Grunleggende Norskopplæring). Dette var jeg ikke så mye borte i sist gang jeg var i praksis, og kunne derfor tenke meg å få et innblikk i dette under neste praksisperiode.  Jeg ble overrasket over måten elever blir vurdert innen for dette faget også. At de går etter nivåer og uten noe form for karakter var helt nytt for meg. Merket at jeg satt helt klistret inn i power point pressentasjonen når dette ble gjennom gått, hihi :).

I andre del av pensum denne uken gikk vi igjennom utviklingen av ordforråd med tanke på Norsk som andrespråk. Vi gikk igjennom ting som kan være vanskelig å lære innen norskspråket for noen som har et annet morsmål. Tanken jeg satt igjen med var at dette må være et veldig vanskelig og komplekst område for oss lærere å ta fatt i. Jeg føler selv at min kompetanse til å gjenskjenne slike situasjoner enda ikke er god nok. Kanskje man skal studere morfologi innen andre språk også?

Til slutt vil jeg minne meg selv på at jeg har gode notater til dette pensummet :)

Legger også inn et innlegg om vurdering i morgen ! :) så jeg håper dere følger bloggen vidre ;)

Akademiskskriving på nytt ! :D

I dag har vi hatt om akademiskskriving, noe vi har hatt om før.
Jeg fikk uansett mye ny informasjon i dag som jeg ikke tidligere har fått. Noe jeg danner meg tanker om er at vi i fjord også hadde en økt/forelesning om det samme temaet, men fikk her veldig forskjelling informasjon i forhold til dagens forelesning.

Jeg likte forelesningen i dag godt. All informasjonen jeg fikk var veldig nyttig for meg i fremtidige oppgaver. Jeg trengte virkelig en god repetisjon :) Det var mye jeg ikke visste fra før. Jeg har ikke lært tidligere hvordan en skal referere til artikler innen en bestemt artikkelsamling eog hvordan man skiller mellom tittelen på artikkelen og tittelen på selve artikkelsamlingen :O Kjempe NYTTIG!

Vi hadde forresten besøk fra Kurdistan i dag :). De satt å fuglte med på vår undervisning for å få ideer til å bygge opp sin egen skole. Dette må da være utrolig nyttig når en skal skape en ny skolereform f.eks (hmmm).

Viktige begrep jeg ikke vil glemme:
* Kolofonisiden = Siden i en bok der alt om hvilket opplag det er, eller hvor forlaget holder til osv.
* Parafrasering = Når du omskriver et sitat i teksten din
* IMRoD metode = En oppsettsmetode for skriving av akademisketekster
* PL struktur = En annen oppsettsmetode for akademisketekster

NB! riktig referering til bøker (Dahl m/fl. 2007:55)

Vi tastes senere allesammen ! :)

Lesestrategier og leseforståelse

Dette er i grunnen et fasinerende tema. Jeg synes det er interessant at vi studenter og mennesker generelt har så mange ulike måter vi leser på.
Hvis jeg tar utgangspunkt i meg selv, jeg føler jeg leser best og får med meg mesteparten da jeg sitter henslengt i sofaen med litt snacks foran meg og en lav radio i bakgrunnen.
For mange andre vil dette høres rotete ut, for de er mye mere strukturerte og må ha rommet helt stille og kanskje det må være en spessiel tid på døgnet.
Nei, dette forundrer meg faktisk veldig.

I forrige uke hadde vi altså også om lesestrategier og leseforståelse. Når det gjaldt leseforståelse hadde foreleseren vår satt opp et ekspriment til oss. Jeg skjønte ingenting da vi fikk dette arket der vi skulle følge intruksjonene som sto skrevet opp på arket og jeg fikk utdelt noe skrevet på Arabisk! :O
Jeg så mange rundt i rommet fulgte instruksjonene de hadde fått på deres ark og lurte en liten stund på om halve klassen kunne Arabisk!
Det viste seg at halvparten av oss hadde fått instruksene på Norsk og andre halvdel på Arabisk. Det forklarte jo litt :)
Foreleseren brukte dette som et eksempel på de elevene vi vil møte i fremtiden som sliter med lese og skrivevansker, hvor komplisert alt må virke for dem.

Dette har gitt meg en hel del og fundere over og jeg skal aldri glemme den forvirringen jeg opplevde under dette eksperimentet.

Ny på bloggen :)

I denne bloggen vil det fremover komme refleksjoner om min studie av faget norsk 2 :)
Jeg håper virkelig på å få mange fine kommentarer fra mine med studerer fremover i tiden !:D

Så da ser jeg dere fremover i kommentarfeltet? ;) hihi