Foreleseren i dag startet timen med et eksempel fra virkeligheten om hvordan forminen av et nytt språk skjer da ulike mennesker med ulikt språk trenger å kommunisere, av varierende årsaker. Årsakene kan være at disse to ulike menneskene skal leve side om side med hverandre og trenger et fellesspråk eller rett og slett grunnet handel.
Jeg trodde virkelig at dette skulle bli en veldig tørr og kjedelig økt, men foreleseren vekket virkelig interessen min og jeg endte opp med fire fulle a4 sider med notater. Enda skulle jeg gjerne visst mer! :D
Vi lærte blant annet om et språk som heter Pidgin språk. Dette baseres på et enkelt språk med lite ordforråd slik at mennesker med ulik bakgrunn kan forstå hverandre i gitte situasjoner. Språket er gjerne en blanding mellom europeisk språk og flere lokale språk fra området. Dette språket forekommer oftest i afrikanske land og på stillehavsøyene.
I samhold med dette lærte jeg også to nye begreper for å skjønne hvordan et pidginspråk var bygget opp. Språket er satt sammen av et superstratspråk (europeisk) som gjerne står for ordforrådet og et substratspråk (lokalt språk) som står for de grammatiske trekkene.
Videre i forelesningen lærte vi også en rekke ulike begreper som jeg vil notere meg til senere husk og bruk.
Begrepsbank:
· Varieteter: en samling språktrekk som på en eller annen måte hører sammen å gjør at vi kan skille disse ut som en enhet.
· Etnolekt: lik varietet, men språket går i arn fra generasjon til generasjon. Kan ha innlærer trekk.
· Crossing: en språklig varietet der menneskene tar i bruk et språk som ikke tilhører dem. Krysser en språklig sosial grense. Inneholder ofte lånord.
· Multietnolekt: vi kan kalle ”kebabnorsk” for en slik språktype. Dette kan vi også se trekk av i andre skandinaviske land. ( Rinkeby svenska, perjer dansk, rosengårds svenska)
- Kebabnorsk: oppsto i 1995 i en masteroppgave. Mest utbredt blant ungdommer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar