Fantastisk litteratur med innslag av krim

Me har hatt ein god del om fantastisk litteratur på skulen.  denne førelesninga snakka vi om den generelle dela av dette og fantastisk litteratur knytt opp mot Lars Mæhles ”Landet under isen”, ei ungdomsbok me har lest i haust.

Innanfor fantastisk litteratur har me mange ulike sjangrar, men likt for dei alle er at dei inneheld momenta som er som på ulikt vis bryt med det sannsynlege.

Fordi det er så mange sjangrar skilder me dei i to ulike kategoriar. Den første kategorien er der me får innblikk i ein anna verd. Enten ved at hovudpersonen drar til ei anna verd eller at heile handlinga er i ei fantastisk og urealistisk verd.  Eg vil si at ungdomsboka me har lest høyrer inn i denne kategorien.

Kategori nummer to går ut på at det fantastiske og urealistiske kjem inn i vår verd. Dette kan være innslag som snakkande dyr, magi eller andre ekstra ordinære emnar. Me kan også plassere denne ungdomsboka her, med tanke på at dette omhandlar to ulike verdar som lev side om side. De urealistiske trekker også inn i vår normale verd.

Me kan spørje oss sjølv om kvifor vi lesar fantastisk litteratur og grunnene kan være mange.  At ei bok er skrevet med ei fantastisk tilnærming gjer at lesaren kan distansere seg sjølv frå eit alvorleg tema og forfattaren maskerer det heile, men likevel er den største grunnen til at me les fantastisk litteratur for underhaldninga si skyld.

” I barnelitteraturen bruker ein ofte fantastiske element der ein skildrar problem eller konfliktar som kan tenkjast å kome barnet for nær eller som er for kompliserte til å behandlast i eit realistisk formspråk.” (Mjør 2006: 112)

Når det gjeld tematikken i boka me leste så er dette mykje. Tema er blant anna kjærleik, det gode mot det vonde, religion, fred i verda og identitet. Slik som Mjør si i boka si om å skriv fantastisk for å distansere seg frå vanskelige problem ser ikkje eg så mykje av i denne boka, men om tema religion kan dette til dels stemme.

Sjølve boka handlar om Leo Rubin som bur i Smalvik. Her skjer det mykje rart og boka opnes med eit mord, eller rettare sagt fire. I den forbindelse kjem etterforskar Magne Jørstad inn i bilete. Me følgjer Leo og Magne sin historie kvar for seg og etter kvart skjønner me at me skal inn ei anna verd, nemleg landet under isen, for å få dei svara me treng.

Etterforskinga i boka gjer at boka kan helle litt over mot kriminal litteratur. Så vår førelesar for denne timen ga oss et lite innblikk i kriminal litteraturens verd. Me fekk vite at romanen ”Landet under isen” bygger på mykje av den same strukturen som i krim. Me får fyrst ein presentasjon av aktørane, så kjem den spennande etterforskinga og til slutt faller alle brikka på plass.

Vidare fikk me vite at det går eit sterkt skilje mellom britisk krim og amerikansk krim. I den britiske kriminal litteraturen skjer mordet i starten av handlinga, boka har eit så kalla ”tenke plott” og har inneheld lite action. I den amerikanske kriminal litteraturen inneheld meir vald, fleire mord undervegs i handlinga og mykje action.

Viktig å hugse på er også at det er mange under sjangrar i kriminal litteraturen.

·         Detektiv forteljing

·         Hardkokt krim

·         Roman noir/ krim noir

·         Politi roman

·         Thriller

Eg må si at vi har hatt mykje om dette tema, men eg fekk også mykje nytt ut i frå førelesninga. Dette gjorde meg også meir nysgjerrig på kriminal litteraturen og eg håpe at me kan ha noko mei om dette emnet.

Kjeldeliste :

Mjør, Ingeborg, Birkelang, Tone og Risa, Gunnar (2006): Barnelitteratur- sjagarar og teksttypar. J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo, 2 utgåve, 3 opplag (2009).

Mæhle, Lars (2009): Landet under isen. Det Norske samlaget, Oslo, 2 utgåva

Munnleg ferdigheit og retorikk i skulen

Retorikk er noe som i utgangpunktet er basert på munnlege framlegg og talar, men i denne førelesninga gikk vi nærmare inn på korleis me kan bruke dette til skriftlege tekstar og arbeidskrava me skriv.

Eg synast sjølv at retorikk er veldig interessant. Og trudde sjølv at eg visste akkurat kva dette gjekk ut på. Eg hadde hatt mykje  om dette emne på vidaregåande og trudde eg hadde oversikt over omgrep. Dette viste seg og ikkje være heilt riktig. Det fantes mange fleire omgrep som ikkje kom opp i undervisninga på vidaregåande.  

I utgangspunktet kom retorikken fram for første gang 583år f.kr. Den store retorikkaren me snakka om er derimot Aristoteles som kom fram med sine teoriar  ca 330år f.kr. naturleg nok snakkar ikkje han om korleis ein kunne bruke retoriske tenkjemåtar om samansette tekstar på internett, da dette var veldig lenge før me fekk tilgongen til det store world-wide-web konseptet.

Noe me gjekk grundig igjennom denne førelesninga var kvifor me skal bruke retorikk, og korleis me kan bruke det.  Det viste seg i løpet av gjennomgongen at me som lærar i norskfaget kan bruke dette mykje meir enn eg hadde trudd.  I den daglegdagse situasjonen vår bruker me mykje tid på å snakk framfor andre menneska og vi må tenkje på mange av tema innanfor retorikk.

Me kan bruke retorikken for å :

·         Bli ein betre talar sjølv.

·         Laga betre talar

·         Ha betre føreleningar som lærar.

Vidare snakka me om kva som er forskjellane mellom munnleg språk og skriftleg språk.

Munnleg språk:	Skriftleg språk:
Uformelt	Formelt
Ikkje bare ord men også kroppsspråk	Bare gjennom ord
Forståing, lettare	Bare ein sjanse til å få fram bodskapen
dynamisk	Statisk
spontant	Forberedt/ planlagt
Primærspråk	Sekundært (lingvistisk)
Dialogisk	Monologisk

Utover i førelesninga gjekk me igjennom mange ulike omgrep innanfor retorikken.  Me lærte blant anna dei tre hovudkategoriane som ein bør tenkje på når det skal framleggas noko munnleg.

Ethos:
Skal du tru på saka må du tru på talaren. Talarens karakter gjør han truverdig. Ethos omhandlar korleis talaren behaga publikum/ tilhørerande. Korleis skapar talaren truverdigskap.

Pathos:
Pathos er noe ein blir utsette for. Talaren vekkar kjensle i tilhørarane. Dette kan være kjensle som medkjensle,  kjærleik, sorg og sinne. Korleis beveger talaren tilhørarane sine ?

Logos:
Talaren opplyser og undervisar sin tilhørar. Talaren tar i skule (i positiv forstand) sin tilhørar. Korleis skapar talaren kunnskapsforståing, opplysning og kunnskap?

Etter å ha vært igjennom disse omgrepa kikka me på ein tale haldt av Jens Stoltenberg til heile sitt parti på første mai. Her skulle me kikke etter korleis han brukte retorikken til å formidle sitt bodskap. Me fann ut at han ved denne anledninga var full på talarstolen og han skapte ikkje mykje truverdigskap som statsminister ved å halde denne tala. Eg hadde ikkje sett denne tala før og fikk meg ein god latter. Da eg reflekterar over denne øvinga nå så tenkjer eg eigentleg at dette hadde vært morosamt å brukt med mine framtidige elevar i ungdomsskulen.

Vidare i førelesninga lærte me om retorikkens fem fasar. Dette var ukjent stoff for meg og eg hadde stort læringsutbytte av dette.

Fase:	Beskriving:
1.       Invento	Her utforskar talaren emnet og finn nyttig informasjon (kjelder) til sitt tema. Kjelde= Topos
2.       Disposito	Talaren ordnar stoffet, altså lage ein disposisjon. Her bestemmer talaren korleis han vil ordne stoffet inn under innleiing, hovuddel og avslutning.
3.       Elocutio	Talaren gjennomarbeidar den språklege utforminga for å kunne skape truverd. Hensiktsmessig, formulerer seg korrekt, klaring og rørande språk.
4.       Memoria	Sjølve talen innprentast og memoreras
5.       Actio	Sjølve framføringa. Sørgje for å ha eit tydelig og poengtert kroppspråk.

 

Me lærte også to omgrep til eg synast det er viktig å få med meg til seinare bruk.

·         Aptum: Kva sømmer seg i ulike situasjonar? Det er veldig viktig å huske på kva for ting ein kan bruke i ulike sosiale samanhengar og i ulike kulturar.

·         Kairos: finn det rette augeblikket å si noe. Situasjonsfornemming.

I dag har vi hatt om sakprosa i skolen. Jeg oppdaget fort at jeg trengte en liten oppfriskning i sakprosa sjangere. Da vi fikk en diskusjonsoppgave, der vi skulle dele med sidemannen ulike sjangere, sto det helt stille for meg. Etter en stund kom vi frem til en del i plenum i klassen.

• Artikkel
• Rapport
• Intervju
• Reportasje
• Anmeldelse
• Kåseri
• Essay
• Brev
• Fagbøker
• Lærebøker
• Søknad
• Reklame
• Tale

Definisjon av sakprosatekster: All litteratur som ikke er skjønnlitterær.  Har fravær av det poetiske og hovedvekten ligger på innholdet i teksten. Sakprosaforfattere skjuler sine kunstgrep i teksten for å skape en illusjon av klarhet, faktiskhet og sannhet. Mange definisjoner legger vekt på tekst og virkelighet.

På slutten av denne forelesningen fikk vi noen tips til hvordan vi kunne jobbe men sakprosa ute i skolen med våre fremtidige elever. Jeg likte dette veldig godt. Det er faktisk noe av det beste jeg vet, å kunne få konkrete ting en kan gjøre i timen.

Ut av dette kom det en oppgave der vi skulle ta et utdrag fra den skjønnlitterære boken ”kurt blir grusom” og gjøre dette om til en nyhetsartikkel. Jeg fant virkelig entusiasmen sammen med sidemannen og sammen laget vi en het reportasje.

Truckfører ble helt!

Truckføreren Kurt var på rett sted til rett tid.   

Mandag ettermiddag ble Kurt en stor helt,               

 da han redder en søvngjenger på kaia.

 

 

Kurt kom tilfeldig over matrosen Georg på kaia

under en av sine daglige spaserturer etter jobb,

 og da matrosen gikk i søvne rett ut i det kalde

 vannet hoppet Kurt raskt etter.  

 

Redningen

Georg ble dratt opp av vannet etter noen minutter med intens kamp mot bølgene.

 Matrosen hadde allerede svelget mye vann og Kurt jobbet heftig for å redde han ut av dødens klør.

 

Belønning

Georg var meget takknemlig for kurts heltemodige aksjon og følte det var på plass med en kraftig belønning, da dette var en tradisjon i hans familie. Etter at Georg hadde sett døden i hvitøyet overrakte han Kurt en meget sjelden edelsten fra fjellene i Sør-Afrika. ’

Forklaringen

Matrosen Georg hadde sovnet på kaia etter å ha gått av skipet som kom direkte fra Sør-Afrika. Etter en rekke netter uten søvn, sovnet han momentant. Det var kun heltemot og flaks som reddet han.

Språkkontakt og etnolekter

Vi har hatt om hvordan nye språk oppstår vedd hjelp av språkkontakt. Dette synes jeg virkelig var et meget interessant tema. Dette fikk meg til å begynne å undres om hvordan andre språk i verden har utviklet seg gjennom tidene.

Foreleseren i dag startet timen med et eksempel fra virkeligheten om hvordan forminen av et nytt språk skjer da ulike mennesker med ulikt språk trenger å kommunisere, av varierende årsaker. Årsakene kan være at disse to ulike menneskene skal leve side om side med hverandre og trenger et fellesspråk eller rett og slett grunnet handel.

Jeg trodde virkelig at dette skulle bli en veldig tørr og kjedelig økt, men foreleseren vekket virkelig interessen min og jeg endte opp med fire fulle a4 sider med notater. Enda skulle jeg gjerne visst mer! :D

Vi lærte blant annet om et språk som heter Pidgin språk. Dette baseres på et enkelt språk med lite ordforråd slik at mennesker med ulik bakgrunn kan forstå hverandre i gitte situasjoner. Språket er gjerne en blanding mellom europeisk språk og flere lokale språk fra området.  Dette språket forekommer oftest i afrikanske land og på stillehavsøyene.

I samhold med dette lærte jeg også to nye begreper for å skjønne hvordan et pidginspråk var bygget opp. Språket er satt sammen av et superstratspråk (europeisk) som gjerne står for ordforrådet og et substratspråk (lokalt språk) som står for de grammatiske trekkene.

Videre i forelesningen lærte vi også en rekke ulike begreper som jeg vil notere meg til senere husk og bruk.

Begrepsbank:

·         Varieteter: en samling språktrekk som på en eller annen måte hører sammen å gjør at vi kan skille disse ut som en enhet.

·         Etnolekt: lik varietet, men språket går i arn fra generasjon til generasjon. Kan ha innlærer trekk.

·         Crossing: en språklig varietet der menneskene tar i bruk et språk som ikke tilhører dem. Krysser en språklig sosial grense. Inneholder ofte lånord.

·         Multietnolekt: vi kan kalle ”kebabnorsk” for en slik språktype. Dette kan vi også se trekk av i andre skandinaviske land. ( Rinkeby svenska, perjer dansk, rosengårds svenska)

• Kebabnorsk: oppsto i 1995 i en masteroppgave. Mest utbredt blant ungdommer