Adaptasjon, en omgjøring fra et medium til et annet

Det finnes mange typer adaptasjon. Den mest vanlige er fra boksider til filmlerret.

Andre former for adaptasjon:

·         Bok – Film

·         Film- Teater

·         Dataspill – Teater

·         Bok – Dataspill

·         Film- Dataspill

Vi har mange kjente Norske adaptasjoner og vi fikk en liste. Dette kan jeg senere bruke når jeg skal lære mine elever om adaptasjon. Derfor vil jeg gjerne skrive den inn:

·         Hamsund: sult

·         Ibsen: Et dukke hjem

·         Vesaas: Fuglane

·         Vesaas: Is-slottet

·         Saabye Christiansen: Hermann

·         Saabye Christiansen: Missunnelige frisør

·         Ambjørnsen: Døden på Oslo s

·         Ambjørnsen: Den siste revejakta

·         Hagerup: Markus og Diana

·         Michelet: Orions belte

·         Gaarder: Sofies verden

·         Staalesen: Varg veum

·         Nesbø: hodejegerne

·         Loe: Tatt av kvinnen

Andre :

·         Pitbull Terje

·         Larsson: Millennium triologien

·         Meyer: Twilight

·         Rowling: Harry Potter

·         Shakespeare: Romeo og Julie

Vi har tre ulike adaptasjonsstrategier basert på Jakob Lothe fra 1994:

·         Fidelity – troskap:

Transformasjon. Regissøren prøver å være trofast mot det litterære forelegget.
( Eks: Narnia og Stieg Larsson)

·         Borrowing – ”lån”:

Modernisering eller re-aktualisering av en historie. Der regissøren bruker materiaalet, formen eller ideen til en kjent og viktig tekst. Altså er teksten fritt basert på et verk.
(eks. Mørkets hjerte- akopalypse nå, Robin Hood)

·         Intersection- skjæringspunkt:

Tematiserer møte mellom teksten og filmen. To kulturer og to medier. Filmen avskjærer teksten mer enn den assimilerer den. Et skjæringspunkt.
( Eks: Evan Almighty, Notthing hill)

Videre kikket vi på ulike virkemidler innenfor fil og bok. Dette er den mest vanlige adaptasjonen og  det var derfor naturlig at vi kikket nærmere på disse to mediene.

Bok:

·         Dialoger

·         Monologer

·         Karakterbeskrivelse

·         Forteller posisjon

·         Komposisjon

Film:

·         Lyd

·         Lys

·         Bildet – innstilling, scene

·         Klipping

·         Kamera vinkling

·         Dramaturgi- struktur

Adaptasjon er et meget interessant tema jeg gjerne skulle kikket nøyere på og hatt mer faglitteratur om. Er det noen som har noen forslag til videre litteratur?

Vurdering i norskfaget - muntlig og skriftlig.

Vi har lært om vurdering i norskfaget. Dette er et tema vi har kikket ganske nøye på i alle fagene vi har igjennom høsten.

Hovedpunktene som en bør tenke på når en kommer ut som lærer og selv skal vurdere dine elever er i hovedsak at alle lærere vurderer ulikt, nyutdannede lærere er strengere enn andre lærere og ikke minst fokus på hva elevene trenger av vurdering for å kunne komme seg det ene skrittet videre på karakterskalaen.

Vi har lært om begreper som:

·         Vurdering for læring (kjent av Trude Slemmens bok – ” Vurdering for læring i klasserommet”)

·         Vurdering av læring

·         Vurdering som læring

 Videre lærte vi at det er to ulike kategorier av vurdering. Formativ og summativ vurdering.

Formativ vurdering handler om den vurderingen vi gir til elevene underveis i løpet av året.  Dette kan være kapitelprøver, prosessorientert skriving og presentasjoner av ulike temaer. Dette er det som kalles vurdering for læring.

Summativ vurdering er sluttvurdering enten ved form av standpunktkarakter i faget eller eksamenskarakter. Dette er det som kalles vurdering av læring.

Når det gjelder summativ vurdering som i en standpunktkarakter skal vi som norsklærere gi ut tre standpunktkarakterer til hver elev. En muntlig, en skriftlig og en i sidemål. Dette gir oss et press til å ha mange ulike vurderinger av elevene igjennom hele året for å få bygget opp et grunnlag til å gi de en karakter som passer til deres samlede kompetanse igjennom året.

Noe som beroliget meg en hel del er ay vi alltid har lovverket å støtte oss til da vi vurderer elever.

·         Opplæringslova

·         Forskrift til opplæringslova

·         Prinsipper for opplæringen

·         Læreplanene, både generell del og fagspesifikk del.

For å få elevene dine til å få mest mulig ut av vurderingen så har jeg inntrykket av at det å jobbe nøye med kompetansemålene fra lærerplanen å gjøre de forståelig for elevene er viktig. De skal vite hva de må gjøre for å få en bedre karakter eller generelt å forbedre deres eget arbeid.

Elevene bør også få gode tilbakemeldinger fra deg som lærer som først fokuserer på det positive i deres arbeid/ tekst også kommer med noen pekepinner til hva de kan gjøre for å forbedre karakteren sin. Det er viktig å huske på at vi ikke skal drukne eleven med for mye tilbakemelding heller, altså er det lurt å finne en gylden middelvei.

Vi vet også et det er viktig å skille mellom vurdering av skriftlighet og vurdering av muntlighet. Vi har mange ulike vurderingsmåter og enkelte egner seg bedre til muntlighet og andre til skriftlighet.

Lærervudering:

·         Samtaler

·         Prøver

·         Muntlige fremføringer

·         Oppgaver

Egenvurdering:

·         Bruke læringsstrategier

·         Vurderingsskjemaer

·         Læringslogg (fagblogg)

·         Respons

Kameratvurdering:

·         Samtale

·         Respons

Tilslutt vil jeg poengtere noe jeg har merket meg gjennom dette temaet om vurdering. Elevene lærer sjelden noe av en tilbakemelding på avsluttet arbeid. Skal elevene ha noe utbytte bør de få jobbe videre med sin tekst eller oppgave etter de har fått en veiledende tilbakemelding.

Ungdomslitteratur

I dag har vi hatt om ungdomslitteratur, med spissielt fokus på Bjørn Sortland.

Vi har reflektert litt rundt omkring hans forfatterskap og kikket nærmere på hans egen nettside.  Ut i fra dette får vi intrykket av at han fremstår som selvsentrert gjennom det han skriver og at hans måte er den riktige å skrive på. Dette ser vi på hans hjemmeside hvor han skriver en omfattende liste over ting en må huske på når en skal skrive ungdomslitteratur. Han gir også inntrykket av å selv følge disse punktene når han skriver sine bøker for ungdom.

Utover dette tar han også inn sine interesser i bøkene sine. Dette er ting som kunst, teologistudenter, spørsmålet om død og andre eksistensielle problemer. dette kan henge sammen med at han selv er en meget religiøs person.

Innunder disse punktene får vi et inntrykk av at han også rakker ned på enkelte andre forfattere, særlig de som serverer hanldingen på sølvfat og ikke legger noe mellom linjene. Selv så synes vi at dette er litt motstridene da han selv gjør dette i sin bok "Alle har eit sultent hjerte".

http://www.bjornsortland.no



Undervisningsopplegg om "Natt på frogner badet" av Terje Henmo:

Vi tar utgangpunkt i at alle elevene har lest boken på egenhånd i forkant.

Som oppstart til timen vil vi ha en gruppesamtale der vi tar opp bokens tema og motiv. Særlig da boken handler om usikkerhet og mobbing.  Vi bruker ca 15 minutter til dette.

Vi vil så gå videre med å dele elevene inn i grupper der de skal utføre et så kalt "freeze picture" av en utvalgt scene fra boken. De øver godt igjennom dette før de senere fremviser den for resten av klassen, som da skal gjette hvilken situasjon dette er. På denne måten får elevene repetert boken på en morsom og engasjerende måte.  Vi beregner ca 30 minutter til dette.

Til videre arbeid hjemme får elevene i oppgave å skrive en alternativ slutt på boka.


Dette er Christina og Alexandra sine refleksjoner om Bjørn Sortlands forfatterskap og et forslag til hvordan en kan jobbe med en ungdomsroman i klasserommet.